Visepsykiatri

Eg ha møtt folk på veg opp.

Eg ha møtt folk på veg ned.

Eg ha alder stoppa opp

før eg møtte deg.

Eg ha trakka på bloma

sliti asfalten ned.

Siti sundt ein sofa

før eg møtte deg.

No må eg starta med noko

eg bi borte i

so eg slepp å tenkji på deg

Noko eg bi borte i

visepsykiatri.

Eg ha prøvd is i magjin

eg ha prøvd med å le.

Men når eg tek att augun

ser eg berre deg.

Eg ha klivi høgt te fjells

og sprunge heile vegen ned

sjølv når eg er langt te skogs

ser eg berre deg.

No må eg starta med noko

eg bi borte i

so eg slepp å tenkji på deg

Noko eg bi borte i

visepsykiatri.

Og eg må låte, som små akvarella

rosa og lyseblåe, måneskinnskvelda.