I sin kiste ligger han
Død og råtten venter han
På mørke makters dystre dommer
I sitt liv en hellig mann
Av denne grunn formoder man
At himmelen han får som gave
Plutselig rører lemmer seg
Og øynene de åpner seg
Med en overnaturlig smerte
Til sin skrekk ser han seg selv
Et råttent lik, som døden selv
Vårherre han har glemt her nede
Sterke hender bryter kisten opp
Til overflaten kryper han opp
En hunger i hans råtne hjerte
En stemme vekket ham til liv
å reise seg for å ta liv
Og nå er han kun en blant mange
En hær av døde har samlet seg
Til massemord de gleder seg
og sammen rive lem fra lemme
Mannen som har reist dem opp,
står foran dem og kikker opp
Sitt skaperverk han nå vil bruke
Mørke makters dystre dommer
Himmel han ej fik som gave
En overnaturlig smerte
Vårherre har glemt ham her nede
En hunger i hans råtne hjerte
nå er han kun en blant mange
